Et nav i norsk jazzdans og musikal

Bårdar Danseinstitutt ble grunnlagt i Oslo i 1937 og var landets første skole som underviste i swingdans. I dag utdanner fagskolen Bårdar Akademiet noen av Norges mest etterspurte musikalartister og dansere – og slipper dem rett ut på de store scenene.

Pionerene fra 1937

Det er 1937. Norske danseskoler konkurrerer om de samme elevene og de samme selskapsdansene – vals, foxtrot, tango. Så åpner Bergljot «Lotte» Bårdar Nordal dørene for noe nytt: swing. En rytmisk, energisk danseform som på det tidspunktet var ukjent på norske gulv. Hun hadde hentet kunnskap og inspirasjon fra København den sommeren, og introduserte swingdansen for Oslo-publikummet med et varemerke som skulle holde seg i snart 90 år.

Fra begynnelsen drev hun det hun kalte Swing Danseinstitutt – og nettopp det ordet, swing, var ikke tilfeldig valgt. Det signaliserte noe nytt, noe moderne, noe annerledes enn det etablerte. Bergljot var konsekvent i jakten på det neste: allerede i 1937 introduserte hun steppdans, og i 1938 koblet hun seg på Glenn Millers og Count Basies musikk og begynte arbeidet med jitterbug – en hurtig jazzrytme som ennå ikke hadde nådd norske dansegulv. Bårdar var med andre ord ikke bare en skole. Det var et antenneapparat rettet mot det internasjonale dansemiljøet.

Skolen skiftet navn til Bårdar Danseinstitutt, men arven fra swingpioneren levde videre i alt den institusjonen ble. Etter Bergljots bortgang i 1980 kom Freddy Haugan inn som partner, og fra midten av 1990-tallet drev han skolen videre sammen med sin kone Hilde Haugan.

Fra dansegulv til fagskole

I 1995 tok Bårdar et avgjørende steg fra danseskole til utdanningsinstitusjon. Freddy og Hilde Haugan grunnla Bårdar Akademiet – en yrkesrettet fagskole med to studieretninger: dans og musikkteater. Det var ikke bare et administrativt skifte. Det markerte en ambisjon om å løfte jazzdans og musikkteater inn i formell scenekunstutdanning, på linje med mer tradisjonelle kunstformer.

Akademiet tilbyr i dag toårige fagskoleutdanninger godkjent av NOKUT. Studentene lærer jazzdans, moderne scenisk dans, stepp, klassisk ballett, hiphop og kommersiell dans – kombinert med sang, skuespill og musikkteaterhistorie. Målet er å utdanne artister som kan gå rett fra skole til scene.

I januar 2022 ble Bårdar Akademiet en del av Fagskolen Kristiania – et samarbeid som styrket den institusjonelle forankringen, men som lot det faglige DNA-et bestå.

Freddy Haugan og Oslo bys kunstnerpris

I 2011 mottok Freddy Haugan Oslo bys kunstnerpris. Prisen ble gitt for hans videreutvikling av jazzdans og showdans i Norge, og for hans betydning for Oslos utdanningstilbud i dans. Det er en anerkjennelse som sier noe viktig: arbeidet med jazzdans i Norge er ikke noe som skjedde av seg selv. Det krevde ildsjeler som systematisk bygget opp kompetanse, rekrutterte talenter og skapte arenaer.

Haugan representerer en kontinuitet i institusjonen som er sjelden. Han begynte å danse som tiåring, har bakgrunn i latin, ballroom og swingdanser, arrangert titalls mesterskap – blant annet VM i jazzdans, Lindy Hop og World Cup i moderne dans – og har undervist i 12 programmer på TV Norge og NRK. Prisnominasjonen handlet altså ikke bare om scenekunst, men om feltet som helhet: utdanning, formidling og utvikling over tid.

Alumni på de store scenene

Det mest håndgripelige beviset på Bårdar Akademiets rekkevidde er der alumnene havner. Tidligere studenter har roller i de aller fleste musikaloppsetninger i Norge – ved Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Folketeateret. Mange arbeider i TV og film, eller ved alternativscener som Wallmans salonger og på cruise-skip.

Flere har gjort seg bemerket i internasjonale produksjoner, med karrierer i London, Hamburg, Paris og videre. Bårdar Danseteater – grunnlagt og ledet av Hilde Haugan – turnerte blant annet i Europa med forestillingen «The Dancing Man», koreografert og regissert av Tony Award-vinneren Chet Walker. Det er en kobling som illustrerer miljøets evne til å nå ut internasjonalt.

Et sted for det som ikke passet inn

Jazzdans og showdans har lenge stått i en merkelig mellomposisjon i norsk scenekunst – for populær for høykultur-institusjonene, for kunstnerisk ambisiøs for ren underholdningsbransjen. Bårdar har gjennom snart 90 år fylt dette rommet. Det begynte med swing i 1937, da ingen andre skole så potensialet. Det fortsatte med jitterbug, stepp, jazzdans – og videre inn i musikkteater som disiplin.

Der mange institusjoner har fulgt strømmen, har Bårdar i stor grad skapt den. Fra Bergljot Nordals eksperimenter med swingdans under krigsårene til dagens fagskoleutdanning med hundrevis av alumner i aktiv yrkespraksis – er historien om Bårdar en historie om hva som skjer når noen bestemmer seg for å ta danseformer på alvor som ingen andre gjør.

Det er et nav. Ikke bare i geografisk forstand, men i norsk scenekunsthistorie.